Vågakallen vokter Vågafisket i Lofoten

Vågakallen – En veiviser i Lofoten

Vågakallen er ikke det høgste fjellet i Lofoten, men sikkert det mest berømte. Du kan se den karakteristiske, bratte profilen fra Helgelandskysten i sør til Hinnøya i nord. Det er ikke rart at den ble et viktig seilingsmerke for dem som skulle på lofotfiske, og at den fikk sin sentrale plass i myteverdenen.

I folketrua har Vågakallen ord på seg for å være en iherdig beiler som ikke fikk det riktig til. Mest berømt er fortellinga om den gangen han skulle fri til Lekamøya. Da fikk han konkurranse av Hestmannen som red forbi han på veien til den fagre jomfrua. Det fant ikke Vågakallen seg i. Han rev til seg et fjellstykke som kunne brukes til pil, og skjøt etter Hestmannen. Pila traff ikke der den skulle, men gikk i stedet gjennom hatten til Torgmannen og lagde et hull som du ser den dag i dag. Og pila, jo da, den slo ned i sjøen utafor Helgeland og har fått navnet Trænstaven.

Selve Vågakallen må du i båt for å se. På turen fra Nyvågar til Henningsvær tegner han seg tydelig mot himmelen i ei smal fjellkløft. Han ble for sein til å komme seg i haug da han var på tur fra båten sin med seglråa under armen. Fjellet var bratt og ulent opp til Vågakallslottet, og idet han skulle til å smette inn porten, rant sola. Fiskerne har til alle tider hatt med seg fortellinga om Vågakallen, og det har vært tradisjon å lure førstereisgutten til å hilse på gubben. «Nei se, du har fått måsskjit på hua di», sa de. Og når skårungen tok av lua for å se etter, hadde han hilst på Vågakallen.

I moderne tid har dette bratte fjellet også fått en viktig plass blant klatrere. Førstebestigninga ble gjort av skrovaværingene Martin Ekroll og Angel Johansen i 1886. De gikk opp fra sjøen på sørsida av fjellet. Siden er det klatret mange andre ruter. Den mest spektakulære går rett opp den stupbratte pilaren på nordsida av Vågakallen. Er du alminnelig sprek kan du godt komme deg alle de 942 meterne til toppen, men det er best å ha med guide.